Gjennomsnittsalderen for norske bønder er 52 år. Andel og antall eldre bønder øker jevnt, tross nedgangen i antall bønder totalt. Kun hver 6 bonde er under 40 år (tall fra Landkreditt).
Skal vi ha et norsk jordbruk på norske ressurser i framtida, trenger vi flere bønder. Vi skal beholde de bøndene vi har, men for å nå målet om flere bønder må vi rekruttere flere unge inn i næringa. Da er gode velferdsordninger og utdanning viktig.
Vi må styrke velferdsordningene
For yngre bønder i en etablererfase er det mange faktorer som gjør livssituasjonen mer sårbar enn for andre aldersgrupper. Spesielt velferdsordninger som gjelder svangerskap, ferie og fritid er viktig for unge bønder. Økonomien i velferdsordningene må styrkes gjennom økte satser og tilskudd, og regelverket må ta hensyn til bondens arbeidshverdag, inntektsdannelse og familieliv.
For å få til gode og smidige generasjonsskifter er det viktig med tidligpensjonsordning. Tidligpensjonsordningen i jordbruket sikrer at gårdbrukere som har drevet i mer enn 15 år får en inntekt ved generasjonsskifte etter fylte 62 år. Ordningen forvaltes av Landbruksdirektoratet.
Hvis bondeyrket ikke lar seg kombinere med et tilnærmet normalt familieliv, hvor ferie og fritid har en plass, taper jordbruket i konkurransen om å rekruttere nye utøvere til næringa. Bedre velferdsordninger må derfor bli en del av opptrappinga for å styrke bondens økonomiske situasjon, og for å utligne forskjeller i levekår sammenlignet med andre grupper i samfunnet.
Utdanning er viktig for rekruttering
For å møte klima- og miljøutfordringene må framtidas arbeidsplasser være bærekraftige. Da er jordbruket en del av løsninga. I tillegg til bondeyrket, byr en landbruksutdanning på en rekke jobbmuligheter innen rådgivning, som avløser eller i foredlings- og næringsmiddelindustrien.
Utdanning er viktig for å bidra til rekruttering og kompetanseheving i jordbruket. I dag kjemper landbruksutdanningene om ressurser. Skoler som tidligere har blitt drevet som landbruksskoler, har blitt fusjonert med andre lokale skoler. Flere opplever at kvaliteten på tilbudet har blitt redusert på grunn av manglende forståelse for utdanningens særskilte behov. Mange av skolene som eksisterte for kun få tiår siden er i dag nedlagt, og antallet er stadig synkende. Skal vi sikre rekruttering til næringa og framtidige jordbrukere med nødvendig praktisk og teoretisk kompetanse, må landbruksutdanningene styrkes.
Utdanningsinstitusjoner er svært viktige rekrutteringsarenaer til blant annet rådgivningsapparatet som skal betjene jordbruket i framtiden. Det er avgjørende at høyere utdanning innen jordbruksfag gir en praktisk og virkelighetsnær tilnærming til faget, slik at den framtidige rådgivningen treffer bonden best mulig.
Ungdom inn i landbruket!
Norsk Bonde- og Småbrukarlag er pådriver for å få unge inn i landbruket. Vi jobber med rekruttering gjennom politisk påvirkning og jordbruksoppgjøret, i tillegg til våre to prosjekter Slipp oss til – ungdom inn i landbruket og Grønt Spatak.
Slipp oss til er et todelt prosjekt. Gjennom prosjektet jobber NBS politisk for å øke rekrutteringen til landbruket og tilflytting til bygdene. I tillegg drifter vi siden gardsbruk.no – en gratis nettside for kjøp, salg og leie av gårdsbruk.
Les mer om prosjektet Slipp oss til – Ungdom inn i landbruket!
Grønt Spatak ble opprettet i 1993 og er et samarbeid med Natur og Ungdom. Gjennom Grønt Spatak får ungdom mellom 16 og 30 år sitt første møte med praktisk gårdsarbeid og opplæring i jordbrukspolitikk.
Utplasseringa er basert på gjensidighet mellom bonde og deltaker, hvor bonden får ekstra arbeidskraft i minimum ti dager på sommeren og deltakeren får kost, losji, arbeidserfaring og ny kunnskap. Prosjektet skaper en arena for forståelse mellom jordbruket og miljøengasjert ungdom gjennom gode samtaler og utveksling av ideer. Grønt Spatak er mange unges første møte med jordbruket, og for noen en inngangsbillett til næringa.
Les mer om hvordan Grønt Spatak ble Tonje (26) sin inngang til jordbruket.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener:
- Velferdsordningene i jordbruket må styrkes. Det er essensielt for å rekruttere nye og beholde eksisterende bønder i næringa.
- Unge personer under 35 år må fortsatt prioriteres ved tildeling av investeringsmidler.
- Det bør tildeles oppstartskvoter for geit-/kumelk til unge som starter opp med produksjon på gård uten kvote.
- Det må innføres kompetansekrav ved kjøp eller overtagelse av konsesjonspliktig landbrukseiendom. Opplærings- og kvalifiseringsprogrammet må gjøres fleksibelt og overkommelig for brukere med annen yrkesutdannelse. Den enkeltes realkompetanse må vektlegges i vurdering av totalkompetansen.
- Det må gis øremerkede midler over statsbudsjettet til naturbruksutdanningene slik at disse sikres forutsigbarhet og god kvalitativ drift.
- Statusen til praktiske fag og yrkesutdanninger generelt, og naturbruksutdanningene og høyere utdanning innen jordbruksfag spesielt, må økes.
- Naturbruksutdanningen skal inneha relevant opplæring tilpasset moderne jordbruk, samtidig som agronomien og biologien alltid må utgjøre kjernen i utdanningen. Utdanningen må også evne å favne hele næringskjeden fra jord til bord. Naturbruk må i mye større grad fremmes som et universelt tilbud for ungdom, og ikke kun ungdom som bevisst ønsker en framtid i jordbruket. Kunnskap om økologi og forvaltning er relevant innen svært mange yrker og samfunnsområder.
- Sikre voksenagronomutdanningen forutsigbar drift, i tillegg til at den fortsatt må gjøres lett tilgjengelig for etablerte mennesker som ønsker jordbrukskompetanse.
- Høyere utdanning innen jordbruksfag og veterinærfag må sikre studentene tilstrekkelig med praksis under utdanningen, og at problemstillingene i faget i all hovedsak gis en praktisk tilnærming.