Norske bønder gjør mer enn å produsere mat. Jordbruket bidrar til en rekke fellesgoder som ikke er synlig i driftsregnskapet: robust og langsiktig matforsyning, helsemessig trygg mat, god dyrevelferd, velholdte kulturlandskap, beredskap i hele landet og bosetting i distriktet. Det er positivt for storsamfunnet.
Hvorfor trenger vi et jordbruk i hele landet?
Vi har kun 3% matjord i Norge. I tillegg har vi store inn- og utmarksressurser beitedyr kan utnytte for å omdanne gras og planter til menneskemat. Et jordbruk i hele landet med mange små- og mellomstore bruksenheter gir god utnyttelse av disse ressursene for å produsere mat til befolkningen. Det er bærekraftig og solidarisk.
Les mer om internasjonal solidaritet.
Bønder bidrar i lokalsamfunnet. Et jordbruk over hele landet er god sysselsetting og gir bosetting i distriktene. Det gir levende bygder. Flere bønder i bygda betyr unger på skolen og kunder til matbutikken, kulturlandskapet holdes i hevd og flere mennesker gir et bedre grunnlag for utbygging av nødvendig infrastruktur. Om lag 90 prosent av bønder har annet arbeid ved siden av drifta. Det betyr arbeidskraft og kompetanse til distriktet. Mange små- og mellomstore produsenter driver også med lokalmatproduksjon. Det gir økt verdiskaping, er med på å skape arbeidsplasser og danner grunnlag for reiseliv og turisme.
Et jordbruk over hele landet er bra for distriktet, og det er et gode for storsamfunnet.
Jordbruks- og distriktspolitikk i sammenheng
Landbrukspolitikkens oppgave er å sørge for at norske gårdsbruk er i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Det er Stortinget som har ansvar for landbrukspolitikken og som gjennom stortingsmeldinger formulerer samfunnsoppdraget i form av politiske mål.
Jordbruket er basisnæring i distrikts-Norge. Jordbruket og næringsmiddelindustrien er den største fastlandsnæringa i Norge, og sysselsetter om lag 100.000 mennesker. Næringsutviklinga i jordbruket og norsk matproduksjon må skje på grunnlag av ressurser og drivkrefter som bygdene selv styrer. Lokalsamfunnet skal ha prioritet til å foredle egne råvarer og ressurser til det beste for bygda. Når lokale råvarer og ressurser blir brukt til fordel for storsamfunnet, må en sørge for at lokalsamfunnet får en rettmessig tilgang på arbeidsplasser og inntekter – det er god distriktspolitikk.
I et stadig mer globalt markedsstyrt samfunn, er et viktig fortrinn i bygdene nærhet til naturressursene. For å utnytte disse trengs arbeidskraft og kompetanse. Da må det være en klar sammenheng mellom jordbrukspolitikken og den generelle distriktspolitikken.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener:
- Norge trenger flere bønder. Flere bønder gir et sterke fellesskap, bosetting og sysselsetting i distriktet.
- Bygdeutvikling må baseres på natur– og kulturverdiene i bygde-Norge. Vi trenger råderett og lokal styring over ressursene.
- Mange små- og mellomstore bruk gir god ressursutnyttelse og bidrar til levende bygder. Bønder må samarbeide, og ikke konkurrere, om ressursene og matprodukjonen.
- Desentralisert struktur i primærproduksjonen og foredling bidrar til økt matvareberedskap.