Det er fortsatt stor usikkerhet rundt både kostnads- og inntektssida i regnestykket, og tallgrunnlaget er det samme gamle. Faglagene har i all vesentlighet valgt å følge framlegget fra Budsjettnemnda for jordbruket, selv om det har blitt rapportert om underbudsjettering på flere poster. Erfaringsmessig vil en stor andel av den beregnede inntektsveksten bli spist opp av enda høgere kostnader.
Kravet tar mål av seg til å dekke kostnadsveksten og lønnsveksten, og i tillegg øke bondeinntektene med 100.000 kr pr årsverk. Det satses spesielt på sau og ammeku, og på beitebruk. Dette er gode tiltak som treffer Tromsjordbruket og setter oss i stand til å bruke mer av de unike utmarksressursene våre. Men det er dessverre ikke nok. Inntektsnivået til Tromsbøndene ligger vesentlig lavere enn i resten av landet, og lønnsomheta i å produsere mat her vi bor må økes enda mer hvis vi skal ha mulighet til å fortsette arbeidet.
- Regjeringa må levere på det kravet jordbruket har stilt. Det er ikke noe prutningsmonn. I tillegg må det etableres et eget beredskapstilskudd for Nord-Norge, slik vi flere ganger har tatt til orde for, sier fylkesleder Frank Valø.