Samlinga startet med en busstur gjennom Målselv, i regi av lokallaget der. Vi fikk guiding gjennom Målselvdalen og historia om hvordan issmeltinga - og seinere elva - har flyttet på løsmasser og lagt grunnlaget for den matproduksjonen vi har i dag. Vi fikk også besøke melkefjøset til Maren Sandvoll på Rossvold og ammekufjøset til Bjørn Kvammen i Kirkesdalen, begge bygget i massivtre. Bøndene fortalte både om drifta si og om økonomien i både investeringer og drift. Alle innsatsfaktorer stiger i pris, og samtidig kutter varemottakerne våre i oppgjørsprisene. Da er det utfordrende å få regnestykkene til å gå opp.
Etter turen fortsatte samlinga på ærverdige Rundhaug Gjestegård.
Tor Jacob Solberg holdt foredrag om framtida til landbruket, og en ivrig forsamling holdt debatten gående gjennom middagen og utover kvelden.
Lørdag fortsatte programmet med orientering om prosjektet "90-100% Grasfôra" som tar sikte på å få på plass en merkeordning for både økologiske og konvensjonelle bruk som som benytter minimalt med kraftfôr. Det er plass til flere gårdbrukere i pilotprosjektet for Nord-Norge, interesserte kan ta kontakt med Astrid Tove Olsen (les mer på www.grasbasert.no)
"Tøffe tider! Lokal løsning?" var tittelen på neste foredrag. Birger Bull startet med å etterlyse et liknende engasjement blant norske matvarekjeder som det vi finner i Sverige - der folk oppfordres til å kjøpe svensk mat og hvor en oppgitt del av utsalgsprisen går direkte til bonden. Men på gårdsnivå er det allikevel andre faktorer vi bør konsentrere oss om: Redusert jordarbeiding, maskinsamarbeid og grader av direktesalg ble diskutert. Bønders bruk av kalkulator har også et forbedringspotensiale. Regner vi på hva som lønner seg av å kjøre møkker eller kunstgjødsel, eller kjører vi av gammel vane? Bruker vi all redskapen på gården, eller er det noe vi kan kvitte oss med? Og må vi kjøpe helt nytt når noe trenger utskifting, eller kan vi klare oss med å kjøpe brukt utstyr? En gjennomgang av både bank-, forsikrings- og leasingavtaler kan være på sin plass. I det hele tatt er det viktig å se på hele gårdsregnskapet, ikke bare inntektssida, og vurdere hva som kan gi bedre tall på bunnlinja.
Rolf Ingar Eggum avrundet fagdagen med å fortelle om prosjektet "Gris i Troms". Siden 2010 har Troms gått fra 24 foretak og 601 purker til bare 9 foretak og 167 purker, og vi står nå for under 0,5% av grisen som slaktes på landsbasis. Dette er ikke heldig, hverken for videre drift av slakteriet i Målselv eller for den lokale sjølforsyninga. Prosjektet tar mål av seg til å tredoble produksjonen, og øke fra knapt 7.500 til 20.000 slaktegris i Troms. Gris og sau har tidligere vært en vanlig kombinasjon i Troms. Kanskje kan det igjen bli aktuelt å utnytte spredearealet på sauebrukene ved å sette inn gris? Utegris og gris på talle etter storfé er også aktuelle driftsmuligheter.
