Inntektsutvalget Bonde Som Ser På Kyra - Foto: Nora May Engeseth/NBS

SSB: Gjennomsnittlig jordbruksinntekt 198 700 kr

Økonomi

SSB kom i går med tall for jordbruksinntekt i 2021. Tallene viser en gjennomsnittlig jordbruksinntekt på 198 700 kr per bruk. Denne er ikke korrigert for jordbruksinntekt per årsverk, og må derfor ikke forveksles med inntekt per årsverk. Dette tallet vil være lavere. Til stor glede har nå SSB tatt med de foretakene som har null eller negativ inntekt.

Av Anders Bakke Klemoen

198 700 kr er før kapitalkostnader er trukket fra. SSB opplyser at gjennomsnittlig renteutgifter til gjeld var på 70 200 kr, men her er ikke jordbrukets andel av gjeld spesifisert. Gjennomsnittsgjeld har økt med 5,4% til 2 844 900 kr (privat og næring).

SSB har gjort en sammenligning noen år bakover i tid, der negative resultat og null i resultat tas med i sammenligningen. De nye sammenligningstallene viser en inntektsvekst på om lag 20.000 kr fra 2020 til 2021. Denne inntektsøkningen må man anta skyldes volumeffekten av koronapandemien. Det er med andre ord vanskelig å si om det er økte budsjettmidler eller lavere grensehandel er skyld i denne inntektsveksten.  

Tall er ikke bare tall. I vurderingen av SSB sine tall, må vi derfor forholde oss til det SSB har lagt til grunn. De med null i resultat og negativt resultat utgjør cirka en tredjedel av utvalget til SSB (i overkant av 35.000 personlige brukere totalt). Disse er nå tatt inn i en ny tallserie. Med andre ord, dette tallet er ikke direkte sammenlignbart med Grytten-rapportens medianinntekt på 212 000 kr* per årsverk.  

Rentehevingene til Norges Bank det siste året har til en viss grad dempet prisveksten, men det som blir spennende å se er om ESB og andre sentralbanker tilknyttet land, som norsk matproduksjon må forholde seg til ifm import av bla råvarer, klarer å dempe sin prisvekst tilsvarende. Så langt kan det se ut som at effekten ikke er like stor i disse landene, og effekten for Norge blir en lite attraktiv og svekket norsk krone. Vi kan derfor ende opp med å importere utenlandsk prisvekst, selv om vi her hjemme kan se ut til å ha dempet den verste stormen.

Tallene publisert av SSB er et tilbakeblikk på hvordan situasjonen var i 2021, og sier oss kun noe om hvordan utgangspunktet var før prisveksten fortsatte og rentehevingene kom. Spørsmålet for norsk matproduksjon er hvor mange i jordbruket holder nå tilbake på investeringer og vedlikehold, i påvente av rammevilkår som står i stil med økte driftskostnader og høye renteutgifter. Vil bonden fortsette å produsere mat i fremtiden når vi med stor sikkerhet kan si at tallene for 2022 ikke vil bli bedre?

 

*Avrundet